Du kan bli sint som forelder, men skremmende skriking og nedsettende ord bør ikke brukes som oppdragelse. Et høyt rop for å stoppe akutt fare er noe annet enn å true eller ydmyke barnet.
Stopp når du kjenner at det bygger seg opp
Sørg først for at barnet er trygt. Senk tempoet, ta noen rolige pust og be en annen voksen overta hvis det er mulig. Ikke gå fra et lite barn i en utrygg situasjon for å få en pause.
Sett grensen med få ord
«Jeg lar deg ikke slå» eller «nå må vi stoppe» kan være tydelig uten en lang, sint tale. Hjelp barnet med hva det kan gjøre i stedet. Alder og situasjon påvirker hvor mye barnet kan forstå og regulere selv.
Hvis du har skreket
Beklag uten å skylde på barnet: «Jeg ropte, og det var ikke greit. Det er mitt ansvar å snakke tryggere.» Du kan fortsatt opprettholde en nødvendig grense. En beklagelse betyr ikke at alle regler forsvinner.
Når det gjentar seg
Søk hjelp før mønsteret blir større. Helsestasjon, familievern og fastlege kan være aktuelle. Familievernets sinnemestringstilbud kan hjelpe foreldre som opplever for mye sinne.
Barnet skal ikke ha ansvar for å hindre en voksens utbrudd. Hvis du er redd for at du kan skade barnet, få hjelp umiddelbart og sørg for trygg omsorg.