Som hovedregel bør du spørre før du deler et bilde der andre kan gjenkjennes. At du selv tok bildet, eller synes det er hyggelig, betyr ikke at de andre vil ha det publisert. For portrettbilder er samtykke hovedregelen.
Et nyttig spørsmål er: «Er det greit at jeg legger ut dette bildet på Instagram, der alle følgerne mine kan se det?» Da får personen vite både hvilket bilde du mener, og hvor det skal deles.
Hva sier reglene om bilder av andre?
Åndsverkloven § 104 om retten til eget bilde har som utgangspunkt at et fotografi av en person ikke kan vises offentlig uten samtykke. Bestemmelsen har unntak, blant annet for bilder med aktuell og allmenn interesse og bilder der personen er mindre viktig enn hovedinnholdet.
Det er derfor forskjell på et nærbilde av en venn og et oversiktsbilde fra et offentlig folketog. Men unntakene gir ikke en generell tillatelse til å legge ut bilder av hvem som helst bare fordi de befant seg ute.
Er et gruppebilde også et portrettbilde?
Ja, et bilde kan ha flere personer som hovedmotiv. Datatilsynet forklarer forskjellen mellom portrettbilder og situasjonsbilder. Et oppstilt bilde av vennegjengen bør du avklare med alle som kan gjenkjennes, før du deler det.
Se for deg at dere tar et bilde etter en middag. Én venn sier ja, en annen vil ikke være med på nett. Da kan dere velge et annet bilde eller beskjære bildet før publisering, hvis personen faktisk ikke lenger kan identifiseres. Ikke prøv å overtale vedkommende bare fordi resten liker bildet.
Gjelder dette også en lukket gruppe?
En lukket Facebook-gruppe er ikke et frikort. Datatilsynets veiledning om samtykke til portrettbilder omfatter også lukkede grupper og videreformidling av bilder andre har tatt. Tenk gjennom hvem mottakerne er, og avklar delingen på forhånd.
Et ja til å sende bildet til noen få venner bør ikke tas som et ja til å legge det på en offentlig profil. Spør på nytt når sammenhengen endrer seg. «Du sa jo ja til bildet» er lite oppklarende hvis dere mente to forskjellige publikum.
Hva med situasjonsbilder fra arrangementer?
Loven åpner blant annet for bilder av forsamlinger og hendelser med allmenn interesse. Det sentrale er hva bildet viser og hvilken rolle den enkelte personen har i motivet. Et nærbilde av én tilskuer blir ikke automatisk et situasjonsbilde fordi det er tatt på en konsert.
Er du usikker på om et unntak passer, er det enklere å spørre eller velge et motiv uten gjenkjennelige personer. Vær særlig varsom hvis bildet kan oppleves privat eller belastende.
Slik kan du spørre uten å gjøre det vanskelig
- Vis det konkrete bildet, ikke bare spør om «noen bilder».
- Si hvilken konto eller gruppe du vil bruke.
- Spør også om personen ønsker å bli tagget.
- Gjør det enkelt å si nei: «Helt i orden hvis du ikke vil.»
Skal bildet brukes av en bedrift, i markedsføring eller i en annen profesjonell sammenheng, bør bruken avklares særskilt. En uformell avtale mellom venner bør ikke uten videre brukes som grunnlag for en helt annen publisering.
Hva hvis bildet allerede er lagt ut?
Har du delt bildet selv og noen reagerer, fjern det mens dere avklarer saken. Er det et bilde av deg, kan du be den som publiserte om å slette det. Hvis det ikke hjelper, anbefaler Datatilsynet å kontakte plattformen; Slettmeg.no kan også gi veiledning om uønsket innhold.
Gjelder bildet barn, finner du egne hensyn i artikkelen om å dele bilder av barn. Du kan også lese om kommentarer på andres private bilder.
Regelverkskildene er kontrollert 26. oktober 2026. Om en konkret publisering er lovlig, avhenger av bildet og sammenhengen.